To uker

Noen bilder av barna på Burn Unit.

Yasim, en seks år gammel gutt som har noma. Det er en sykdom som har vært utryddet i Norge siden tidlig 1900-tallet men som fortsatt er ganske utbredt i Etiopia. Det er en gangrenøs sykdom som rammer de fattigste i et samfunn. Den har en 90% dødelighet så det er et mirakel at han fortsatt lever. Han har reist sammen med far og bestemor helt fra Somalia. Denne sykdommen er ikke veldig synlig i samfunnet da den er veldig stigmatisert og foreldrene ofte gjemmer barna sine om de får det, og dermed får mange barn ingen behandling.






Abulrehmen, 6 år gammel med brannskader på foten. Han har fått hud transplantert fra låret og reist hjem i går.

 Yosef, åtte år gammel gutt fra Siddamo, som har blitt bitt av en hyene!

 Asina, seks år gammel med kontrakturer på venstre benet etter brannskader for noen år siden. En kontraktur betyr at man får nedsatt bevegelighet i et ledd og dette er veldig vanlig ved brannskader fordi huden skrumper inn og vanskeliggjør bevegelse. Med mindre man får fysioterapi har ledd da veldig lett for å stivne av. Dette har skjedd med Asina, og hun måtte operere for å kunne få tilbake bevegeligheten i benet. Nå klarer hun å gå på det, og hun reiste fra avdelingen i går:-)

 Dette er Mekele som har brannskader på over 20% av kroppen. Hun er ganske skeptisk til oss hvitkledde, men det er ikke så rart. Hun blir stadig bedre, og vi ser forbedring hver dag:-)

Nå har vi vært her i to uker, men det føles ganske mye lengre enn det… Forrige uke var jeg på OPD som er en poliklinikk for brannskader. Anne Maren var der uken før så jeg visste jo litt hva jeg gikk til… De skal i utgangspunktet åpne klokken ni, men i praksis starter de ikke før nærmere halv ti, noen dager ti. Det kan være ganske frustrerende å sitte og vente på de, men prøver å ikke la det gå for mye inn på meg. De jobber i ca. to timer og så er de ferdige for dagen, så det er ikke akkurat norske arbeidsdager jeg hadde forrige uke…

En av sykepleierne som jobber der er skikkelig flink og jeg prøvde å henge meg på han så mye som mulig. Han virker å være den eneste som skjønner seg på hygieniske prinsipper, og skifter til og med hansker mer enn en gang i løpet av et sårskift. Det er ganske store brannskader selv om det er poliklinikk og de fleste skulle nok helst vært lagt inn på Burn Unit men dessverre er det ikke nok senger til alle. Jeg lærte ganske mye den uken, både hvordan ting skal gjøres og også hvordan ting ikke skal gjøres… Jeg fikk gjort mange sårskift i løpet av uken og fikk til og med en request fra en pasient på slutten av uken som gjerne ville at jeg skulle skifte bandasjene hans da han var så fornøyd med arbeidet jeg hadde gjort dagen før. Ganske fornøyd da kan du si!!

Sånn ser poliklinikken ut. Her ligger det gjerne to pasienter samtidig...

 Sårutstyret...

 Her sitter det både to og tre pasienter samtidig og får sårskift. Med tre-fire pasienter og syv-åtte sykepleiere og studenter blir det ganske fullt her...

I Norge bruker vi plastflasker med saltvann. På Yekatit bruker de glassflasker som det gjennvinner. Vi har en del vi kunne lært om å drive sykehus miljøvennlig.

I helgen var vi i Lake Langano som er en stor innsjø fem timer utenfor Addis Abeba. Vi hadde bestilt rom på Wenney Eco Lodge og så veldig frem til en helg på stranden. Turen ble noe strabasiøs da vi svingte ut på en vei som var halvveis skylt vekk av regnet. 20 km tok plutselig 1 time å kjøre. Da vi kom frem var vi plutselig midt i den afrikanske bushen! Det var så sykt mange lyder! Stedet var fantastisk fint og hyttene utrolig koselige. Vi hadde sett frem til en helg på stranden men på Wenney er det en familie med flodhester som bor i vannet, så det er ikke så greit å bade. Dermed måtte vi gå en halvtimes tur bort til et annet sted som heter Bishangari og ligge på stranden der. Helt greit å ha stranden helt for seg selv. Vi skapte ganske stor oppstandelse på landeveien seks norske jenter og de afrikanske barna vi traff syntes det var veldig stas å håndhilse på oss. Vi traff også på noen apekatter og villsvin! På vei tilbake til Addis på søndag stoppet vi på Sabana en annen lodge og lå på stranden men da var vi plutselig omringet av skandinavere og det var ikke noe særlig stas etter en helg i den afrikanske villmarken!

Rommet vårt på Wenney Eco Lodge. Myggnetting er absolutt nødvendig, da dette er malarialand.

 Stranden på Bishangari Lodge:-)

Lake Langano er helt brun og selv om det ser ganske rart ut, er det visst mange mineraler som er helsefremmende. Den er dessuten fri for bilharzia (sneglefeber, en parasittsykdom)og krokodiller, så det er helt trygt å bade der(med mindre man møter på en flodhest...)

Her er hytten vår på Wenney Lodge. Skulle ønske bilde hadde lydeffekter, for det hørtes ut som om vi var ute i jungelen...

Denne uken har jeg begynt på IC som er en medisinsk og kirurgisk avdeling og samtidig avdeling for leppe-ganespalting. Det er ca 30 pasienter innlagt med veldig forskjellige diagnoser, alt fra hepatitt, aids, malaria, bilulykker, pneumotoraks etter knvistikking og leppe-ganespalting. Ganske variert pasientbilde med andre ord. Skal bli spennende å se hva denne uken bringer med seg…