Tanzania, safari og Zanzibar!

Nå ligger jeg i en hengekøye i Tanzania og nyter juleferien. Det var veldig vemodig å ta farvel med Yekatit og Addis, men jeg har heldigvis 4 dager i romjulen til å ta ordentlig farvel. Praksisperioden på sykehuset har hatt sine oppturer og nedturer, men det var trist å ta farvel med både pasienter og kollegaer. Vi inviterte vår etiopiske praksisveileder, Tigist med på avslutningsmiddag sammen med Anne Kari på indisk restaurant, siste søndagen vår i Addis. Det var veldig hyggelig og Tigist koste seg! Hun har aldri spist indisk mat tidligere!! På mandag gikk dagen med til å være på sykehuset og skrive oppgave på kvelden da vi ikke slipper unna arbeidskrav selv om vi er i Afrika. Skulle gjerne sluppet for å si det sånn. På tirsdag prøvde vi så godt det lot seg gjør å si farvel til pasientene og ansatte men med en enorm språkbarriere er det ikke lett å forklare pasientene at nå er det siste gangen vi sees. Vi delte ut frukt og godteri til pasientene og prøvde å døyve tårene….

På onsdag gikk dagen med til Etnologisk museum og Red Terror museum. Deretter var vi en tur på Boston Day Spa for manikyr med falske negler for å feire at praksis er ferdig. På kvelden tok vi flyet til Dar es Salaam. Der ble vi hentet av Charles, vår tanzanianske safariguide som kjørte oss til Lighthouse Beach Resort som vi ankom midt på natten. I Tanzania er det varmt!! Og FUKTIG!!! Når vi våknet på morgenen så vi plutselig hvilket paradis vi er i! Vi hadde  stranden helt for oss selv!!! Lunsj ble servert på stranden og vi føler vi er på luksusferie! Middagen ble servert på vår egne veranda! Selv om det blir vemodig å ikke feire jul hjemme, er det helt greit at vi er her…

Etter et døgn på Lighthouse gikk turen tilbake til Dar for å reise videre på safari. Vi kjørte i ca. fem timer til Mikumi Nasjonal Park, da den parken vi egentlig skulle reise til er oversvømt grunnet mye regn den siste tiden. Første natten bodde vi på en litt småshabby lodge med mange insekter og reptiler. Vi startet safarien tidlig kl. 6 og fikk sett mange dyr i løpet av dagen. Elefanter, giraffer, flodhester, antiloper, gaseller, gnuer, sebraer, vortesvin og løver. Vi så sikker 15 løver til sammen, noen av de lå på veien rett foran oss og var sikkert ikke mer en et par meter fra oss. Den andre kvelden på safari sov vi inne i nasjonalparken og også her var det mye insekter, reptiler men  også mange dyr siden dyrene gikk fritt inne på lodgeområdet. Deretter rakk vi en kort morgensafari før turen gikk tilbake til Dar es Salaam. Vi var ute å spiste i byen på kvelden på et sted som het Ambrosia, og det var vel da det gikk opp for oss at Tanzania og Etiopia er veldig forskjellig. Etiopia er veldig stolte over å aldri ha vært kolonisert og det med grunn, men det er mange goder som kommer med det å være koloniserte. Tanzania og spesielt Dar es Salaam har veldig godt utviklet infrastruktur og føles mye mer som en vestlig by enn Addis. Selv om det er deilig å ha litt mer luksus enn vi har vært vant til, er jeg veldig glad for at jeg ha hatt praksisoppholdet mitt i Etiopia.

Etter en halv dags sightseeing på mandag i hovedstaden med marked og kjøpesenter tok v ferjen til Zanzibar. Den tar ca to timer og var veldig behagelig med aircondition. Vi kom frem til Stone Town, hovedstaden på Zanzibar rundt halv fem på ettermiddag og tok en taxi i ca. 45 minutter til Paje og Ndame Beach Resort. Her er det helt fantastisk med hvite sandstrender så langt øye kan se, turkist vann og 35 grader i skyggen. Vi tok en tidlig kveld første kvelden og krøyp inn i myggnettingen. Det er veldig varmt for fem norske jenter å sove i så varmt klima så vi er vel kanskje ikke helt uthvilte noen av oss.

I dag, tirsdag, har det begynt å regne. Vi rakk akkurat frokost på stranden før det satte i gang. Nå begynner det  å spøke litt for brunfargen vår!!!

Julegaver

Hvis noen fortsatt ikke vet hva de skal ønske seg til jul, eller hva de skal gi har jeg et godt forslag. Jeg vet ihvertfall hva jeg ønsker meg... En donasjon til en av disse organisasjonen:

http://www.childrensburncare.com/stotte/
Dette er en organisasjon som jobber med barn med brannskader. Vår veileder Anne Kari jobber for denne organisasjonen. De hjelper primært barn som ikke selv har råd til behandling med rekonstrukitv behandling etter brannskader.

Cancer Care Ethiopia

www.cancercare.no

Org.nr.:  991449604

Bankkontonnummer: 1503.03.87888

En organisasjon som hjelper kreftsyke pasienter med et sted å bo mens de får behandling på Black Lion, det eneste sykehuset i Etiopia som behandler kreftsyke. Sykehuset har bare 16 senger til kreftpasienter så mange av pasientene som kommer langveis fra må bo på gaten mens de får behandling poliklinisk. Denne organiasjonen hjelper disse pasientene med husly, mat og transport til sykehuset for behandling. Vi var på besøk der på tirsdag, og det var flott å se hvilken god jobb som blir gjort på dette senteret. Mange av pasientene er barn.

Lalibela, Gonder og Bahir Dar

Forrige uke hadde vi ferie fra praksis og reiste på biltur til Nord-Etiopia. Det ble noen lange dager i bil, men det var absolutt verdt det.Vi kjørte fra Addis tidlig på lørdag morgen og ankom Kombolcha sent på ettermiddagen etter en lang dag i bilen med mange interessante syn utenfor bilvinudet. Kombolcha i seg selv var ikke en særlig interessant by, men heller et stoppested på vei til Lalibela.

På søndag kjørte vi videre og ankom Lalibela sent søndag ettermiddag. Dette er en ganske liten by med bare15000 innbyggere, men med noen helt utrolige steinkirker bygget på 1200- og 1300-tallet. Lalibela va konge i Etiopia og prøvde visstnok å bygge en kopi av Jerusalem i Etiopia. Kirkene er ihverfall utrolig flotte og hugget ut i stein. Kirkene står på UNESCOs verdensarv liste.

 Jentene på Ben Abeba, en fantastisk restaurant i Lalibela som drives av en skotsk dame og en etiopisk mann. Anbefales på det sterkeste!

Etter Lalibela, reiste vi videre til Gonder, der vi besøkte Royal Enclosure og Fasiladas Bath. Royal Enclosure er en rekke slott som ligger inne i Gonder fra 1600-tallet.


Bahir Dar er en by som ligger ved Lake Tana, Etiopias største innsjø. Der reiste vi på båttur og besøkte et kloster som ligger på en av øyene i innsjøen.

To uker

Noen bilder av barna på Burn Unit.

Yasim, en seks år gammel gutt som har noma. Det er en sykdom som har vært utryddet i Norge siden tidlig 1900-tallet men som fortsatt er ganske utbredt i Etiopia. Det er en gangrenøs sykdom som rammer de fattigste i et samfunn. Den har en 90% dødelighet så det er et mirakel at han fortsatt lever. Han har reist sammen med far og bestemor helt fra Somalia. Denne sykdommen er ikke veldig synlig i samfunnet da den er veldig stigmatisert og foreldrene ofte gjemmer barna sine om de får det, og dermed får mange barn ingen behandling.






Abulrehmen, 6 år gammel med brannskader på foten. Han har fått hud transplantert fra låret og reist hjem i går.

 Yosef, åtte år gammel gutt fra Siddamo, som har blitt bitt av en hyene!

 Asina, seks år gammel med kontrakturer på venstre benet etter brannskader for noen år siden. En kontraktur betyr at man får nedsatt bevegelighet i et ledd og dette er veldig vanlig ved brannskader fordi huden skrumper inn og vanskeliggjør bevegelse. Med mindre man får fysioterapi har ledd da veldig lett for å stivne av. Dette har skjedd med Asina, og hun måtte operere for å kunne få tilbake bevegeligheten i benet. Nå klarer hun å gå på det, og hun reiste fra avdelingen i går:-)

 Dette er Mekele som har brannskader på over 20% av kroppen. Hun er ganske skeptisk til oss hvitkledde, men det er ikke så rart. Hun blir stadig bedre, og vi ser forbedring hver dag:-)

Nå har vi vært her i to uker, men det føles ganske mye lengre enn det… Forrige uke var jeg på OPD som er en poliklinikk for brannskader. Anne Maren var der uken før så jeg visste jo litt hva jeg gikk til… De skal i utgangspunktet åpne klokken ni, men i praksis starter de ikke før nærmere halv ti, noen dager ti. Det kan være ganske frustrerende å sitte og vente på de, men prøver å ikke la det gå for mye inn på meg. De jobber i ca. to timer og så er de ferdige for dagen, så det er ikke akkurat norske arbeidsdager jeg hadde forrige uke…

En av sykepleierne som jobber der er skikkelig flink og jeg prøvde å henge meg på han så mye som mulig. Han virker å være den eneste som skjønner seg på hygieniske prinsipper, og skifter til og med hansker mer enn en gang i løpet av et sårskift. Det er ganske store brannskader selv om det er poliklinikk og de fleste skulle nok helst vært lagt inn på Burn Unit men dessverre er det ikke nok senger til alle. Jeg lærte ganske mye den uken, både hvordan ting skal gjøres og også hvordan ting ikke skal gjøres… Jeg fikk gjort mange sårskift i løpet av uken og fikk til og med en request fra en pasient på slutten av uken som gjerne ville at jeg skulle skifte bandasjene hans da han var så fornøyd med arbeidet jeg hadde gjort dagen før. Ganske fornøyd da kan du si!!

Sånn ser poliklinikken ut. Her ligger det gjerne to pasienter samtidig...

 Sårutstyret...

 Her sitter det både to og tre pasienter samtidig og får sårskift. Med tre-fire pasienter og syv-åtte sykepleiere og studenter blir det ganske fullt her...

I Norge bruker vi plastflasker med saltvann. På Yekatit bruker de glassflasker som det gjennvinner. Vi har en del vi kunne lært om å drive sykehus miljøvennlig.

I helgen var vi i Lake Langano som er en stor innsjø fem timer utenfor Addis Abeba. Vi hadde bestilt rom på Wenney Eco Lodge og så veldig frem til en helg på stranden. Turen ble noe strabasiøs da vi svingte ut på en vei som var halvveis skylt vekk av regnet. 20 km tok plutselig 1 time å kjøre. Da vi kom frem var vi plutselig midt i den afrikanske bushen! Det var så sykt mange lyder! Stedet var fantastisk fint og hyttene utrolig koselige. Vi hadde sett frem til en helg på stranden men på Wenney er det en familie med flodhester som bor i vannet, så det er ikke så greit å bade. Dermed måtte vi gå en halvtimes tur bort til et annet sted som heter Bishangari og ligge på stranden der. Helt greit å ha stranden helt for seg selv. Vi skapte ganske stor oppstandelse på landeveien seks norske jenter og de afrikanske barna vi traff syntes det var veldig stas å håndhilse på oss. Vi traff også på noen apekatter og villsvin! På vei tilbake til Addis på søndag stoppet vi på Sabana en annen lodge og lå på stranden men da var vi plutselig omringet av skandinavere og det var ikke noe særlig stas etter en helg i den afrikanske villmarken!

Rommet vårt på Wenney Eco Lodge. Myggnetting er absolutt nødvendig, da dette er malarialand.

 Stranden på Bishangari Lodge:-)

Lake Langano er helt brun og selv om det ser ganske rart ut, er det visst mange mineraler som er helsefremmende. Den er dessuten fri for bilharzia (sneglefeber, en parasittsykdom)og krokodiller, så det er helt trygt å bade der(med mindre man møter på en flodhest...)

Her er hytten vår på Wenney Lodge. Skulle ønske bilde hadde lydeffekter, for det hørtes ut som om vi var ute i jungelen...

Denne uken har jeg begynt på IC som er en medisinsk og kirurgisk avdeling og samtidig avdeling for leppe-ganespalting. Det er ca 30 pasienter innlagt med veldig forskjellige diagnoser, alt fra hepatitt, aids, malaria, bilulykker, pneumotoraks etter knvistikking og leppe-ganespalting. Ganske variert pasientbilde med andre ord. Skal bli spennende å se hva denne uken bringer med seg…

Noen bilder fra den første uken:-)

Her er vi fem jenter i en bitte liten Lada-taxi. Ikke helt komfortabelt!

Ankomst til Addis Ababa:

Etter en LANG flyreise med mellomlanding i Roma kom vi endelig frem til Addis Ababa. Flyturen gikk for så vidt greit. Litt lenge å vente på Arlanda, men etter noen timer på svensk jord bar det videre med fly til Etiopia. Jeg har jo hørt at når man reiser lange distanser med fly er flyene fancy med tv-skjerm i sete foran deg og slikt. Dette stemmer kanskje noen steder men absolutt ikke på Ethiopian Airlines. Flyet var gammelt! Så gammelt at taket så ut til å falle sammen og fargene nok ikke har vært trendy de siste 20 årene(men taket holdt ut hele veien)

Maten var derimot veldig god men den amerikanske filmen som ble vist på tv-skjermer som hang langs midtraden var ikke så god. Lyden kom ut av noen eldgamle røde høretelefoner som sprakte noe innmari og ble ødelagt bare du så på de. Jeg ble positivt overasket da vi kom på flyet med tanke på hvor få mennesker det var der. Jeg hadde en hel seterad for meg selv og var ganske fornøy med det. Etter en god tre-retters middag, hadde jeg akkurat gjort meg klar til å prøve å sove litt, siden vi fløy på natten, men da skulle flyet mellomlande i Roma. Jeg tenkte det var påfylling av diesel og utskiftning av cabincrew men sannelig kom det ikke på en hel del italienere som også skulle til Addis. Flyet var smekkfullt og  jeg begynte å kjenne litt på en anelse klaustrofobi. Natten gikk rolig for seg dog uten så mye søvn. Vi ble vekket av en anelse strenge etiopiske flyvertinner for en frityrstekt og mikrobølgeovnet frokost før landing på Bole International Airport. Jeg fikk også med meg en helt nydelig soloppgang fra flyvinduet.

            Inne på selve flyplassen slo det meg at jeg er i AFRIKA! Da vi forlot flyet stod det mennesker klare til å vaske flyet etter oss.  I Norge er det vanligvis en eller to som skal fyke over flyet på femten minutter. Her tror jeg jeg telte 12 eller 13 mennesker som skulle inn for å vaske. En litt annen sysselsetting enn vi er vant til. Da vi endelig hadde fått bagasjen vår og besøkt et særdeles lite delikat toalett uten toalettpapir, gikk vi mot utgangen og så Sisay, en av vaktene på den norske misjonen stå med et lapp med Anne på, og da ble vi passe glade ettersom vi nok ikke var den mest våkne gjengen. Luften som møtte meg utenfor flyplassen var helt ubeskrivelig med mange nye lukter og varmt vær selv om klokken bare så vidt hadde passert åtte.  Turen i minibuss inn til den norske misjonen var ganske kaotisk og biltrafikken var verre enn jeg noensinne kunne forestilt meg! Biler overalt uten noe synlig system. Anne Kari, vår norske kontaktperson kunne fortelle oss senere at det dør 6 etiopiere i trafikken.

Endelig kom vi frem til den norske misjonen i bydelen Casa Inches. Her bor danske og nordmenn sammen, for det meste sykepleiere og leger, men også misjonærer. Den norske skolen i Addis Ababa har for tiden ingen elever og dermed er det ganske dødt her. Leiligheten vår er ganske så stor med tre soverom, bad, kjøkken og stor stue. Vi har til og med hage utenfor. I kjøleskapet ventet rundstykker og syltetøy fra Anne Kari og det var helt nydelig. Deretter tok vi en miibuss bort til Hilton Hotel for å ta ut penger. Turen kostet 100 birr, ca 33 kroner. Hilton Hotell var stort, prangende og jeg følte meg passe dum der jeg gikk. Det var jo ikke dette jeg hadde kommet til Etiopia for å oppleve, men det var likevel deilig med en juice ved bassengkanten før vi reiste tilbake til leiligheten. På tilbakeveien visste ikke helt sjåføren hvor vi skulle, og vi bestemte oss for å hoppe ut og gå det siste stykket. Anne Maren har jo vært her før og guidet oss flott gjennom nabolaget.

            Addis er by av mange kontraster. Bitte små skur ligger rett ved siden av høyblokker og flotte hus. Alle bor tett i tett side om side. Vi tiltrakk oss naturlig nok en del oppmerksomhet der vi tuslet av gårde, fem norske jenter, men overraskende få tiggere så langt…

Tilbake i leiligheten var Anne Kari kommet tilbake fra joob og tok oss med på en tur til nærmeste supermarked, som var ganske langt unna… Der fikk vi kjøpt litt mat til frokost, men må nok ut å storhandle etter hvert. Vi skal dele hushjelp med Anne Kari og hun skal vaske leiligheten og lage mat til oss. Det blir nok en ganske stor overgang for fem norske studenter å venne seg til å ha hushjelp…

Nå skal vi ut til Hilton Hotell igjen for å spise pizza og snakke med Anne Kari for å prøve å få svar på noen av de mange tingene vi lurer på!

De første dagene i Addis

Nå er jeg endelig her! Etter en lang flyreise ankom vi endelig Etiopia. Vi ble hentet på flyplassen og kjørt til den norske misjonen der vi har leid en leilighet. Det var helt nydelig å komme frem og været er helt fantastisk sammenlignet med Norge. Det er 25 grader på dagen og strålende sol. Addis er en veldig forurenset by og det merkes. Det er en by ed store kontraster... Høyhus oi' skur ligger rett ved siden av hverandre.

Nå har vi vært på sykehuset, Yekatit 12 Hospital i tre dager og det er veldig forskjellig fra Norge. Første dagen gikk med til omvisning. Sykehuset er ikke veldig stort, men det er veldig mange pasienter der. Det er mange forskjellige avdelinger, føde/barsel, neonatal, akkuttmottak,generell medisin, generell kirurgi, leppe/ganespalting, aids-klinikk og burn-unit der jeg er akkurat nå.

Det er 19 pasienter på Burn Unit. Syv barn og 12 voksne. Barna ligger på et stort rom alle sammen og er der med minst en foreldre, så det er ganske trangt. Vi hadde med ballonger til barna i går og lekte masse med de. De er ganske understimulerte og har vært der relativt lenge så leking var helt topp for både barna og oss som ikke helt visste hvor vi skulle gjøre av oss. Autoclaven var i uorden de første dagene, så det var ingenting gjøre på avdelingen. Veilederen vår la seg til å sove fordi hun ikke følte seg helt bra. Ganske annerledes fra Norge for å si det sånn.

Vi har spist masse god etiopisk mat, injera(en slags surdeigspannekake) med wot (saus) og kjøtt. Kaffen er kjempe god (med masse sukker) og vi har sett lokaldans.

Skal prøve å få skrevet litt mer en annen dag... Dette ble ganske usammenhengende men er ikke så lettt når internettet ikke er tilgjengelig på min egen mac (jeg bruker en felles pc. )

Klem fra Ida :-)

I morgen

I morgen bærer det av sted til Afrika, nærmere bestemt Addis Ababa i Etiopia for å ha min kirurgiske praksis i forbindelse med sykepleiestudiet der. Dette har jeg hatt lyst til å gjøre siden jeg begynte på sykepleiestudiet for over to år siden, og i morgen er dagen kommet. Det er nesten ikke til å tro!

Vi skal være i Addis Ababa i åtte uker og bo på den norske skolen der. Etter at vi er ferdig i praksis skal vi på juleferie. Da har vi tenkt oss på safari i Tanzania og strandferie på Zanzibar der vi mest sannsynlig skal feire jul. Blir nok ingen hvit jul på meg i år!

Jeg har aldri vært i Afrika før, og nå skal jeg virkelig dit! Jeg har lest noen bøker om landet, men tror nok ikke at jeg skjønner hvordan livet fungerer der nede før jeg faktisk er der. Vi er fem jenter som reiser sammen og det skal nok bli godt å ha noen å lufte alle inntrykkene med!

Yekatit 12 Hospital som er det sykehuset vi skal jobbe på, har tidligere vært Haile Selassie (keiser i Etiopia i nesten 44 år) sitt private sykehus, men jeg tror nok ikke det betyr at vi har et lukussykehus i vente. Vi skal jobbe på Burn Unit, altså brannskadeavdeling. Der er det en hånd/fotkirurgi-avdelingen, leppe-ganespalting avdeling og brannskadeavdeling med sårstue. Mange av pasientene er kvinner og barn. Det er også føde-barselavdeling på sykehuset og jeg håper jeg får vært med på hvertfall en fødsel. Heldigvis for oss er det en norsk sykepleier der nede som skal være veilederen vår, og det blir fint å ha en norsk sykepleier som har erfaring fra å jobbe på et etiopisk sykepleier når vi skal prøve å finne vår plass.

Dette var bare litt lufting av tanker og noe å gjøre for å utsette pakking enda litt til. Utrolig hvor mange ting man egentlig må ha med seg når man skal være borte i to og en halv måned.

Ida:-)

1 måned

Nå er det en måned til jeg reiser til Etiopia på utveksling. Jeg tenkte kanskje jeg skulle på prøve å skrive blogg slik at de som lurer på hvordan jeg har det kan følge med her:-)