Etter en LANG flyreise med mellomlanding i Roma kom vi endelig frem til Addis Ababa. Flyturen gikk for så vidt greit. Litt lenge å vente på Arlanda, men etter noen timer på svensk jord bar det videre med fly til Etiopia. Jeg har jo hørt at når man reiser lange distanser med fly er flyene fancy med tv-skjerm i sete foran deg og slikt. Dette stemmer kanskje noen steder men absolutt ikke på Ethiopian Airlines. Flyet var gammelt! Så gammelt at taket så ut til å falle sammen og fargene nok ikke har vært trendy de siste 20 årene(men taket holdt ut hele veien)
Maten var derimot veldig god men den amerikanske filmen som ble vist på tv-skjermer som hang langs midtraden var ikke så god. Lyden kom ut av noen eldgamle røde høretelefoner som sprakte noe innmari og ble ødelagt bare du så på de. Jeg ble positivt overasket da vi kom på flyet med tanke på hvor få mennesker det var der. Jeg hadde en hel seterad for meg selv og var ganske fornøy med det. Etter en god tre-retters middag, hadde jeg akkurat gjort meg klar til å prøve å sove litt, siden vi fløy på natten, men da skulle flyet mellomlande i Roma. Jeg tenkte det var påfylling av diesel og utskiftning av cabincrew men sannelig kom det ikke på en hel del italienere som også skulle til Addis. Flyet var smekkfullt og jeg begynte å kjenne litt på en anelse klaustrofobi. Natten gikk rolig for seg dog uten så mye søvn. Vi ble vekket av en anelse strenge etiopiske flyvertinner for en frityrstekt og mikrobølgeovnet frokost før landing på Bole International Airport. Jeg fikk også med meg en helt nydelig soloppgang fra flyvinduet.
Inne på selve flyplassen slo det meg at jeg er i AFRIKA! Da vi forlot flyet stod det mennesker klare til å vaske flyet etter oss. I Norge er det vanligvis en eller to som skal fyke over flyet på femten minutter. Her tror jeg jeg telte 12 eller 13 mennesker som skulle inn for å vaske. En litt annen sysselsetting enn vi er vant til. Da vi endelig hadde fått bagasjen vår og besøkt et særdeles lite delikat toalett uten toalettpapir, gikk vi mot utgangen og så Sisay, en av vaktene på den norske misjonen stå med et lapp med Anne på, og da ble vi passe glade ettersom vi nok ikke var den mest våkne gjengen. Luften som møtte meg utenfor flyplassen var helt ubeskrivelig med mange nye lukter og varmt vær selv om klokken bare så vidt hadde passert åtte. Turen i minibuss inn til den norske misjonen var ganske kaotisk og biltrafikken var verre enn jeg noensinne kunne forestilt meg! Biler overalt uten noe synlig system. Anne Kari, vår norske kontaktperson kunne fortelle oss senere at det dør 6 etiopiere i trafikken.
Endelig kom vi frem til den norske misjonen i bydelen Casa Inches. Her bor danske og nordmenn sammen, for det meste sykepleiere og leger, men også misjonærer. Den norske skolen i Addis Ababa har for tiden ingen elever og dermed er det ganske dødt her. Leiligheten vår er ganske så stor med tre soverom, bad, kjøkken og stor stue. Vi har til og med hage utenfor. I kjøleskapet ventet rundstykker og syltetøy fra Anne Kari og det var helt nydelig. Deretter tok vi en miibuss bort til Hilton Hotel for å ta ut penger. Turen kostet 100 birr, ca 33 kroner. Hilton Hotell var stort, prangende og jeg følte meg passe dum der jeg gikk. Det var jo ikke dette jeg hadde kommet til Etiopia for å oppleve, men det var likevel deilig med en juice ved bassengkanten før vi reiste tilbake til leiligheten. På tilbakeveien visste ikke helt sjåføren hvor vi skulle, og vi bestemte oss for å hoppe ut og gå det siste stykket. Anne Maren har jo vært her før og guidet oss flott gjennom nabolaget.
Addis er by av mange kontraster. Bitte små skur ligger rett ved siden av høyblokker og flotte hus. Alle bor tett i tett side om side. Vi tiltrakk oss naturlig nok en del oppmerksomhet der vi tuslet av gårde, fem norske jenter, men overraskende få tiggere så langt…
Tilbake i leiligheten var Anne Kari kommet tilbake fra joob og tok oss med på en tur til nærmeste supermarked, som var ganske langt unna… Der fikk vi kjøpt litt mat til frokost, men må nok ut å storhandle etter hvert. Vi skal dele hushjelp med Anne Kari og hun skal vaske leiligheten og lage mat til oss. Det blir nok en ganske stor overgang for fem norske studenter å venne seg til å ha hushjelp…
Nå skal vi ut til Hilton Hotell igjen for å spise pizza og snakke med Anne Kari for å prøve å få svar på noen av de mange tingene vi lurer på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar