Tre uker!!!

Naa har jeg vaert i St. Louis i hele tre uker, og tiden gaar veldig fort!

Paa klinikken er tempoet fortsatt ganske tregt, men paa onsdag startet en nye jente fra Canada aa jobbe der. Hun er ogsaa sykepleier og skal vaere her i 1 maaned. Det mest begivenhetsrike dagen hittil maa ha vaert i gaar da vi först BCG-vaksinerte 20 nyfödte barn, en kort tur hjem for lunsj, ultralyd med doktor Fall, en veldig hyggelig radiolog, som tar seg tid til aa forklare alt han gjör til en dum norsk sykepleier som ikke skjönner halvparten av hva han sier.

Spraakbarrieren er ganske stor her, og selv om veldig mange snakker fransk, foretrekker de aa snakke wolof. Dessuten kan jeg jo ingen medisinske ord paa fransk, saa det er litt "fake it till you make" for tiden. Deres maate aa forklare med de franske medisinske ordene er aa si dem saktere og höyrere for hver gang jeg sier at jeg ikke skjönner. Som foreksempel naar en av sykepleierne skulle forklare meg en operasjon de skulle utföre i dag. Rama sier: "vegetation", Ida sier: "je comprends pas" Rama sier igjen litt höyere og tydeligere denne gangen; "Vegetation". Tilslutt ender det med at hun staar og skriker VEGETATION, VEGETATION!!!!! og jeg staar der like dum og det eneste jeg assosierer med vegetation, er busker og traer.

Etter ultralyd i gaar, fikk jeg endelig vaert med paa en födsel. Hurra! Det tok ca fire timer fra hun ankom klinikken til hun hadde födt en liten jente! Det var litt dramatisk en stund og vi maate gjöre klart i tilfelle hun maate ta keisersnitt, men heldigvis ble ikke det nödvendig. Babyen ble födt med navlestrengen rundt halsen og hun var ganske graa en stund men heldigvis gikk alt bra! Veldig spennende aa faa vaere med paa.

I dag er det Senegals nasjonaldag og jeg har tatt meg fri fra jobb. Vi har vaert i byen og sett paa militaerparade og slappet av. I dag er det ganske mye vind og kaldt, men sammenlignet med Norge er det sikkert ingenting. I gjennomsnitt er det 20 grader om morgenen og kvelden. og naermere 40 midt paa dagen.

Eller gaar dagene med til aa jobbe paa senter for gatebarn, der vi gir de mat, engelsk og fransktimer, hjelper de aa vaske klaerne sine og dusje, og stelle saarene deres. Det er utrolig mange og det er sikkert 100 gatebarn, talibes innom i löpet av en dag.

Legui Legui

Første uke

Nå er snart første uke her i Senegal over og jeg har opplevd så mye! Jeg ankom Dakar sent på natten og heldigvis stod Malick å ventet på meg:) Etter et par timers søvn, kjøre vi til Saint-Louis. Byen er ikke særlig stor, hvertfall ikke sentrum. Jeg bor 20 minutters gange fra sentrum i Sor, rett ved siden av byens største moské. Det er litt uvant med bønnerop til alle døgnets tider og de begynner allerede klokken fem!!

Familien min, la famille Diof er hyggelig og etter litt startvansker er vi nå blitt godt vant til hverandre. Tar litt tid å venne seg til å bo så tett innpå en annen familie... Rommet mitt er knøttlite og standarden er veldig afrikansk. Doen og badet er et kapittel for seg selv, men jeg begynner å bli ganske gode venner med kakerlakkene...

Maten her er veldig god og vi spiser sittende på gulvet fra et stort fat. De spiser mye fisk og ris men også mange forskjellige typer grønnsaker og pasta... Foreløpig ikke blitt syk!!

Klinikken jeg jobber på heter Clinique Ndiaye og er en privat klinikk som for det meste jobber med mor-barn helse. Foreløpig holder jeg på å bli kjent med rutinene, men har vært med på mange konsultasjoner med gravide kvinner. Jeg jobber sammen med klinikkens directrice. Mme. Ndiaye som er jordmor, og en annen jordmor og en sykepleier. Foreløpig ikke fått være med på en fødsel, men det blir vel sikkert det etterhvert også!

Senteret for gatebarn der jeg ogsaa jobber på er greit, men veldig afrikatempo. Ting tar tid. Jeg tilbringer ettermiddagene med å stelle sår, veldig skitne og ofte dype kutt...

I går var jeg på dansetime. Intense to timer med mye akrobatikk og høyt tempo men veldig gøy!!

Skal legge ut noen bilder etterhvert, må bare ta noen først;)

Legui, legui!! ( hadet på wolof)

Videre i verden

Senegal!

I morgen reiser jeg til Senegal, nærmere bestemt Saint-Louis for å jobbe som frivillig! Jeg gleder meg. Dette har jeg planlagt og spart penger til leeenge og endelig er dagen her. Det kribler i magen og reisefeberen er definitivt på plass! Når jeg kommer til St. Louis skal jeg jobbe på en klinikk på formiddagene og et senter for gatebarn på ettermiddagene.

Klinikken har åtte plasser og skal være den mest moderne i byen. Det lover jo godt men fra det jeg vet om afrikansk standard kan jo nesten hva som helst møte meg... Jeg vet enda ikke hva mine arbeidsoppgaver er, men har ønsket meg å jobbe med mor-barn helse, og håper jeg får være med på noen fødsler. Det hadde vært helt supert. Det jobber en sykepleier, en jordmor og en lege der, og det er visst ganske mange innom i løpet av en dag, så det blir nok å gjøre vil jeg tro.

På senteret for gatebarn er det 80 gutter i alder 3 til 18 år så også her blir det nok å gjøre. Vet ikke enda hva mine arbeidsoppgaver vil bli, men håper at også her vil jeg få bruke sykepleieferdighetene mine.


I Saint-Louis bor alle frivillige hos vertsfamilie og jeg har fått tildelt en familie med mor, far, tre døtre og en bestemor. Blir veldig spennende å se hvordan det er å bo hjemme hos en senegalesisk familie.

Tanzania, safari og Zanzibar!

Nå ligger jeg i en hengekøye i Tanzania og nyter juleferien. Det var veldig vemodig å ta farvel med Yekatit og Addis, men jeg har heldigvis 4 dager i romjulen til å ta ordentlig farvel. Praksisperioden på sykehuset har hatt sine oppturer og nedturer, men det var trist å ta farvel med både pasienter og kollegaer. Vi inviterte vår etiopiske praksisveileder, Tigist med på avslutningsmiddag sammen med Anne Kari på indisk restaurant, siste søndagen vår i Addis. Det var veldig hyggelig og Tigist koste seg! Hun har aldri spist indisk mat tidligere!! På mandag gikk dagen med til å være på sykehuset og skrive oppgave på kvelden da vi ikke slipper unna arbeidskrav selv om vi er i Afrika. Skulle gjerne sluppet for å si det sånn. På tirsdag prøvde vi så godt det lot seg gjør å si farvel til pasientene og ansatte men med en enorm språkbarriere er det ikke lett å forklare pasientene at nå er det siste gangen vi sees. Vi delte ut frukt og godteri til pasientene og prøvde å døyve tårene….

På onsdag gikk dagen med til Etnologisk museum og Red Terror museum. Deretter var vi en tur på Boston Day Spa for manikyr med falske negler for å feire at praksis er ferdig. På kvelden tok vi flyet til Dar es Salaam. Der ble vi hentet av Charles, vår tanzanianske safariguide som kjørte oss til Lighthouse Beach Resort som vi ankom midt på natten. I Tanzania er det varmt!! Og FUKTIG!!! Når vi våknet på morgenen så vi plutselig hvilket paradis vi er i! Vi hadde  stranden helt for oss selv!!! Lunsj ble servert på stranden og vi føler vi er på luksusferie! Middagen ble servert på vår egne veranda! Selv om det blir vemodig å ikke feire jul hjemme, er det helt greit at vi er her…

Etter et døgn på Lighthouse gikk turen tilbake til Dar for å reise videre på safari. Vi kjørte i ca. fem timer til Mikumi Nasjonal Park, da den parken vi egentlig skulle reise til er oversvømt grunnet mye regn den siste tiden. Første natten bodde vi på en litt småshabby lodge med mange insekter og reptiler. Vi startet safarien tidlig kl. 6 og fikk sett mange dyr i løpet av dagen. Elefanter, giraffer, flodhester, antiloper, gaseller, gnuer, sebraer, vortesvin og løver. Vi så sikker 15 løver til sammen, noen av de lå på veien rett foran oss og var sikkert ikke mer en et par meter fra oss. Den andre kvelden på safari sov vi inne i nasjonalparken og også her var det mye insekter, reptiler men  også mange dyr siden dyrene gikk fritt inne på lodgeområdet. Deretter rakk vi en kort morgensafari før turen gikk tilbake til Dar es Salaam. Vi var ute å spiste i byen på kvelden på et sted som het Ambrosia, og det var vel da det gikk opp for oss at Tanzania og Etiopia er veldig forskjellig. Etiopia er veldig stolte over å aldri ha vært kolonisert og det med grunn, men det er mange goder som kommer med det å være koloniserte. Tanzania og spesielt Dar es Salaam har veldig godt utviklet infrastruktur og føles mye mer som en vestlig by enn Addis. Selv om det er deilig å ha litt mer luksus enn vi har vært vant til, er jeg veldig glad for at jeg ha hatt praksisoppholdet mitt i Etiopia.

Etter en halv dags sightseeing på mandag i hovedstaden med marked og kjøpesenter tok v ferjen til Zanzibar. Den tar ca to timer og var veldig behagelig med aircondition. Vi kom frem til Stone Town, hovedstaden på Zanzibar rundt halv fem på ettermiddag og tok en taxi i ca. 45 minutter til Paje og Ndame Beach Resort. Her er det helt fantastisk med hvite sandstrender så langt øye kan se, turkist vann og 35 grader i skyggen. Vi tok en tidlig kveld første kvelden og krøyp inn i myggnettingen. Det er veldig varmt for fem norske jenter å sove i så varmt klima så vi er vel kanskje ikke helt uthvilte noen av oss.

I dag, tirsdag, har det begynt å regne. Vi rakk akkurat frokost på stranden før det satte i gang. Nå begynner det  å spøke litt for brunfargen vår!!!

Julegaver

Hvis noen fortsatt ikke vet hva de skal ønske seg til jul, eller hva de skal gi har jeg et godt forslag. Jeg vet ihvertfall hva jeg ønsker meg... En donasjon til en av disse organisasjonen:

http://www.childrensburncare.com/stotte/
Dette er en organisasjon som jobber med barn med brannskader. Vår veileder Anne Kari jobber for denne organisasjonen. De hjelper primært barn som ikke selv har råd til behandling med rekonstrukitv behandling etter brannskader.

Cancer Care Ethiopia

www.cancercare.no

Org.nr.:  991449604

Bankkontonnummer: 1503.03.87888

En organisasjon som hjelper kreftsyke pasienter med et sted å bo mens de får behandling på Black Lion, det eneste sykehuset i Etiopia som behandler kreftsyke. Sykehuset har bare 16 senger til kreftpasienter så mange av pasientene som kommer langveis fra må bo på gaten mens de får behandling poliklinisk. Denne organiasjonen hjelper disse pasientene med husly, mat og transport til sykehuset for behandling. Vi var på besøk der på tirsdag, og det var flott å se hvilken god jobb som blir gjort på dette senteret. Mange av pasientene er barn.

Lalibela, Gonder og Bahir Dar

Forrige uke hadde vi ferie fra praksis og reiste på biltur til Nord-Etiopia. Det ble noen lange dager i bil, men det var absolutt verdt det.Vi kjørte fra Addis tidlig på lørdag morgen og ankom Kombolcha sent på ettermiddagen etter en lang dag i bilen med mange interessante syn utenfor bilvinudet. Kombolcha i seg selv var ikke en særlig interessant by, men heller et stoppested på vei til Lalibela.

På søndag kjørte vi videre og ankom Lalibela sent søndag ettermiddag. Dette er en ganske liten by med bare15000 innbyggere, men med noen helt utrolige steinkirker bygget på 1200- og 1300-tallet. Lalibela va konge i Etiopia og prøvde visstnok å bygge en kopi av Jerusalem i Etiopia. Kirkene er ihverfall utrolig flotte og hugget ut i stein. Kirkene står på UNESCOs verdensarv liste.

 Jentene på Ben Abeba, en fantastisk restaurant i Lalibela som drives av en skotsk dame og en etiopisk mann. Anbefales på det sterkeste!

Etter Lalibela, reiste vi videre til Gonder, der vi besøkte Royal Enclosure og Fasiladas Bath. Royal Enclosure er en rekke slott som ligger inne i Gonder fra 1600-tallet.


Bahir Dar er en by som ligger ved Lake Tana, Etiopias største innsjø. Der reiste vi på båttur og besøkte et kloster som ligger på en av øyene i innsjøen.

To uker

Noen bilder av barna på Burn Unit.

Yasim, en seks år gammel gutt som har noma. Det er en sykdom som har vært utryddet i Norge siden tidlig 1900-tallet men som fortsatt er ganske utbredt i Etiopia. Det er en gangrenøs sykdom som rammer de fattigste i et samfunn. Den har en 90% dødelighet så det er et mirakel at han fortsatt lever. Han har reist sammen med far og bestemor helt fra Somalia. Denne sykdommen er ikke veldig synlig i samfunnet da den er veldig stigmatisert og foreldrene ofte gjemmer barna sine om de får det, og dermed får mange barn ingen behandling.






Abulrehmen, 6 år gammel med brannskader på foten. Han har fått hud transplantert fra låret og reist hjem i går.

 Yosef, åtte år gammel gutt fra Siddamo, som har blitt bitt av en hyene!

 Asina, seks år gammel med kontrakturer på venstre benet etter brannskader for noen år siden. En kontraktur betyr at man får nedsatt bevegelighet i et ledd og dette er veldig vanlig ved brannskader fordi huden skrumper inn og vanskeliggjør bevegelse. Med mindre man får fysioterapi har ledd da veldig lett for å stivne av. Dette har skjedd med Asina, og hun måtte operere for å kunne få tilbake bevegeligheten i benet. Nå klarer hun å gå på det, og hun reiste fra avdelingen i går:-)

 Dette er Mekele som har brannskader på over 20% av kroppen. Hun er ganske skeptisk til oss hvitkledde, men det er ikke så rart. Hun blir stadig bedre, og vi ser forbedring hver dag:-)

Nå har vi vært her i to uker, men det føles ganske mye lengre enn det… Forrige uke var jeg på OPD som er en poliklinikk for brannskader. Anne Maren var der uken før så jeg visste jo litt hva jeg gikk til… De skal i utgangspunktet åpne klokken ni, men i praksis starter de ikke før nærmere halv ti, noen dager ti. Det kan være ganske frustrerende å sitte og vente på de, men prøver å ikke la det gå for mye inn på meg. De jobber i ca. to timer og så er de ferdige for dagen, så det er ikke akkurat norske arbeidsdager jeg hadde forrige uke…

En av sykepleierne som jobber der er skikkelig flink og jeg prøvde å henge meg på han så mye som mulig. Han virker å være den eneste som skjønner seg på hygieniske prinsipper, og skifter til og med hansker mer enn en gang i løpet av et sårskift. Det er ganske store brannskader selv om det er poliklinikk og de fleste skulle nok helst vært lagt inn på Burn Unit men dessverre er det ikke nok senger til alle. Jeg lærte ganske mye den uken, både hvordan ting skal gjøres og også hvordan ting ikke skal gjøres… Jeg fikk gjort mange sårskift i løpet av uken og fikk til og med en request fra en pasient på slutten av uken som gjerne ville at jeg skulle skifte bandasjene hans da han var så fornøyd med arbeidet jeg hadde gjort dagen før. Ganske fornøyd da kan du si!!

Sånn ser poliklinikken ut. Her ligger det gjerne to pasienter samtidig...

 Sårutstyret...

 Her sitter det både to og tre pasienter samtidig og får sårskift. Med tre-fire pasienter og syv-åtte sykepleiere og studenter blir det ganske fullt her...

I Norge bruker vi plastflasker med saltvann. På Yekatit bruker de glassflasker som det gjennvinner. Vi har en del vi kunne lært om å drive sykehus miljøvennlig.

I helgen var vi i Lake Langano som er en stor innsjø fem timer utenfor Addis Abeba. Vi hadde bestilt rom på Wenney Eco Lodge og så veldig frem til en helg på stranden. Turen ble noe strabasiøs da vi svingte ut på en vei som var halvveis skylt vekk av regnet. 20 km tok plutselig 1 time å kjøre. Da vi kom frem var vi plutselig midt i den afrikanske bushen! Det var så sykt mange lyder! Stedet var fantastisk fint og hyttene utrolig koselige. Vi hadde sett frem til en helg på stranden men på Wenney er det en familie med flodhester som bor i vannet, så det er ikke så greit å bade. Dermed måtte vi gå en halvtimes tur bort til et annet sted som heter Bishangari og ligge på stranden der. Helt greit å ha stranden helt for seg selv. Vi skapte ganske stor oppstandelse på landeveien seks norske jenter og de afrikanske barna vi traff syntes det var veldig stas å håndhilse på oss. Vi traff også på noen apekatter og villsvin! På vei tilbake til Addis på søndag stoppet vi på Sabana en annen lodge og lå på stranden men da var vi plutselig omringet av skandinavere og det var ikke noe særlig stas etter en helg i den afrikanske villmarken!

Rommet vårt på Wenney Eco Lodge. Myggnetting er absolutt nødvendig, da dette er malarialand.

 Stranden på Bishangari Lodge:-)

Lake Langano er helt brun og selv om det ser ganske rart ut, er det visst mange mineraler som er helsefremmende. Den er dessuten fri for bilharzia (sneglefeber, en parasittsykdom)og krokodiller, så det er helt trygt å bade der(med mindre man møter på en flodhest...)

Her er hytten vår på Wenney Lodge. Skulle ønske bilde hadde lydeffekter, for det hørtes ut som om vi var ute i jungelen...

Denne uken har jeg begynt på IC som er en medisinsk og kirurgisk avdeling og samtidig avdeling for leppe-ganespalting. Det er ca 30 pasienter innlagt med veldig forskjellige diagnoser, alt fra hepatitt, aids, malaria, bilulykker, pneumotoraks etter knvistikking og leppe-ganespalting. Ganske variert pasientbilde med andre ord. Skal bli spennende å se hva denne uken bringer med seg…