Alhamdulillah

Nå har jeg vært her nesten en måned og grunnet dataproblemer har jeg ikke kunne oppdatert bloggen. Jeg trodde alt håp var ute og etter at jeg ringte forsikringsselskapet tenkte jeg at jeg ville forbli dataløs resten av tiden min her, siden Mac ikke er særlig vanlig i Senegal, og jeg ikke var helt sikker på om det var så lurt å gi maskinen min fra meg til en ”datareperatør” All ære til senegalesere, de fikser det aller meste med ganske lite, men alle har sine begrensinger

I dag da jeg kom hjem fra wolofkurs, fortalte Doudou meg at han hadde klart å skru på maskinen min, og at dette visstnok skyldes at han har bedt bønner for datamaskinen min. Nå er det visst min tur til å takke Cheikh Amadou Bamba for miraklet!

                                          Takk til han her altså

Siden sist har vi feiret Tabaski! Det er en senegalesisk høytid, som er på høyde med jul hjemme i Norge. I og med at Senegal tar seg fri både på kristne og muslimske høytider, er det ikke en måned som går forbi uten en høytid. Tabaski skal visst være en av de viktigste muslimske høytidene, og feirer Abrahams villighet til å ofre sin sønn når Gud ba han om det. Gud belønnet Abraham med å gi han et lam han kunne slakte i stedet. Muslimene her i Senegal minnes dette ved å slakte en sau. Alle familie slakter hver sin sau, og det var enormt mange sauer med sauer på markedene og i gatene, som fetes opp til Tabaski.

                                          Ikke så lett å se, men i bakgrunnen her er det masse sauer!

Dagen begynner kvart på ni. Ingen får lov å spise før senere på dagen. Først går alle mennene og kvinner som har kommet i overgangsalderen til moskeen for å be. Når de kommer hjem rundt halv ti skal slaktingen begynne. Familieoverhodet, her Papa Seck, skal slakte den første sauen og det gjøres på tradisjonelt vis ved å skjære over halsen med en diger slaktekniv. Deretter er det eldste sønn sin tur, altså Camou. Han drepte de tre andre. Så da lå de der da, til sammen fire søte, døde sauer i bakgården rett utenfor vinduet mitt. Jeg hadde fått beskjed om at dette kanskje var litt for brutalt for meg og at jeg bare kunne bli på rommet mitt. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, og de var mildt sagt overrasket over at jeg ikke besvimte, kastet opp eller snudde hodet. Det skal nok litt mer til enn litt blod og en død sau eller fire for sette meg ut.

           

Når alle sauene var slaktet begynte flåingen og parteringen. I år har vi leid en slakter som gjorde det meste, men alle menn her ser ut til å kunne flå og partere en sau, så alle hjalp til. Etter at sauene var parterte og oppdelte, begynner ventingen. Rundt klokken tolv, spiste vi vårt første måltid som er grillet lever. Altså nå er ikke jeg noe fan av innvoller, og jeg vet ikke om det var sulten eller varmen, men det smakte veldig godt. Etter et par timer spiste vi grillet kjøtt i alle former, sånn fortsatte det resten av dagen og utover kvelden. Vi spiser vel strengt tatt fortsatt kjøtt etter Tabaski…

                                          Jeg og bestefar Seck chiller'n mens vi ser på slakting

           

Rundt klokken fem er det pyntetid. Da tar alle på seg det nye antrekket som de har fått sydd for anledningen og går på besøk til hverandre. Barna går rundt til husene i nabolaget og får penger eller godteri. Jeg måtte på med finstasen og skysset rundt i familien! Veldig hyggelig, men med 35 grader var det en smule anstrengende.

                                          Her er vi i finstasen!

Sånn ser jeg ut i tradisjonelle klær... Ikke helt katastrofe, men har vel aldri blitt glant så mye på i mitt liv... Barn her er visst ikke vant til å se utlendinger i slike klær, så folk, både barn og voksne gitt og glante med åpen munn... Veldig festlig. Jeg følte meg allerede ganske beklemt, og det ble ikke bedre.